STØTT OSS
Sightsavers Reports

“Vi har lært å behandle alle barn likt”

september 2018
Barn ved en inkluderende skole i Sierra Leone.

I mange deler av Afrika blir mennesker med funksjonsnedsettelser ofte sett på som en byrde. De får ikke muligheten til å gå på skole, tjene penger eller forsørge seg selv.

Disse menneskene går ofte glipp av muligheten til å delta på lik linje som andre i samfunnet – men Sightsavers har som mål å endre dette.

Vårt Education for All-prosjekt (Utdanning for alle-prosjekt), som finansieres av EU, forandrer liv ved å gjøre det mulig for barn med nedsatt funksjonsevne å lære på lik linje med andre elever. Prosjektet bidrar til å gi lærere spesialtrening og utnevner handikapforkjempere til å spre det positive budskapet.

Sightsavers’ Kate McCoy reiste til Bombali-distriktet nord i Sierra Leone for å se hvordan prosjektet hjelper barn med nedsatt funksjonsevne til å knuse stereotyper. Dette er historien hennes.

Et klasserom på Gbendembu Primary School.

“Oppfattelsen er at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke er i stand til å gjøre noe”

Jeg reagerer med vantro da Marshall, prosjektkoordinator for Sightsavers’ inkluderende utdanningsprosjekt i Sierra Leone, forteller meg at uten utdanning vil mennesker med handikap ende opp med å tigge på gaten. Det virker som en dyster antagelse, spesielt for noen som har en så sterk lidenskap for potensialet til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Men etter å selv ha sett at det store flertallet av mennesker som tigger i Sierra Leone har en eller annen form for handikap, begynner jeg å forstå.

Når jeg ser en stor gruppe mennesker med ulike handikap sitte sammen på fortauet i Freetown og be om penger fra forbipasserende, føles det som om jeg ser på et felleskap som har havnet på utsiden av samfunnet – et felleskap forent av ekskludering.

Marshall snakker ikke nedsettende om evnene til mennesker med handikap – han er realistisk om utfordringene de står ovenfor. “I lokalsamfunnet vårt er oppfatningen at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke kan gjøre noe,” forklarer han. “Noen mennesker ser på dem som en forbannelse – en straff. De marginaliserer disse menneskene, og de blir ikke tatt hensyn til eller tatt vare på.”

“Dersom du er handikappet og ikke har skolegang eller en bestemt ferdighet, vil det være vanskelig å overleve. Det finnes så mange utfordringer – bolig og medisinske fasiliteter – til og med mat. Hvis du ikke har muligheten til å lære, er det faktisk vanskelig å skaffe mat.”

Elever fra skolen leker ute.

Tilbake til de mest grunnleggende prinsippene

I Sierra Leone er det svært vanskelig å få noen som helst utdannelse dersom du har et handikap. Ifølge Marshall er det vanlig at barn med funksjonsnedsettelser blir forsømt av familien. “De fratar dem ofte rettigheter. Enkelte vil simpelthen stenge dem inne på et mørkt rom, holde dem innelåst i huset uten å gi dem muligheten til skolegang. Mange tror det vil være bortkastet tid.”

Selv når foreldrene velger å sende dem på skolen er sjansen for at disse barna får en kvalitetsutdannelse liten. “Flesteparten av lærerne mangler kunnskap og teknikker for å undervise barn med handikap,” forteller Marshall.

Jeg er sjokkert over å oppdage at det finnes lærere som deler meningene til samfunnet rundt seg. “I begynnelsen så vi dem ikke som elever, men betraktet dem som mennesker som ikke gjorde noe i lokalsamfunnet,” innrømmer Fatima, som er lærer på en grunnskole på landsbygda, omtrent 45 minutter utenfor byen Makeni.

Fatima og kollegaen Hassanatu har nå gjennomgått opplæring i hvordan de skal undervise barn med lærevansker. Opplæringen, som er en del av Education for All-prosjektet (Utdanning for alle-prosjektet), måtte gå helt tilbake til de mest grunnleggende prinsippene. “Vi har lært å behandle barna likt, og at vi ikke skal dømme dem ut ifra problemet deres,” avslører Hassanatu.

Læreren Hassanatu hjelper barn i Sierra Leone.

Endrede holdninger i skolene

Hassanatu og Fatima har gjennomgått en total transformasjon, både når det gjelder holdninger og troen de har på undervisning. Klassene deres består av barn med ulike handikap, som alle lærer på lik linje med klassekameratene sine: Aminata, en liten jente med nedsatt syn; Mohammed, som har et fysisk handikap; og Ali og Hassanatu som begge har nedsatt hørsel.

“Mohammed klarer ikke å komme seg opp av stolen alene, så om han trenger vann ber jeg de andre barna om hente det til ham,” forklarer Hassanatu. “Noen av barna kan ikke høre, så vi bruker berøring og kommuniserer med dem via tegn. Noen har synsproblemer og kan ikke se skrift godt, så vi kaller dem opp til tavla og viser dem,” legger Fatima til.

Aminata står ved tavla og holder en linjal for å peke ut ord.

Et mer innbydende og inkluderende miljø

Lærerne har foretatt enkle justeringer i metodene sine, men forskjellen det har gjort for barnas evne til å lære er enorm. Og enda viktigere – lærerne er grunnen til at barna er der i utgangspunktet: begge kvinnene er stolte handikapforkjempere på skolen.

“Å være en forkjemper har ført til at jeg føler medlidenhet for mennesker der ute,” forteller Hassanatu. “Hver elev skal behandles likt som andre barn, og vi må ikke forsømme dem. Dette betyr at foreldre er villige til å sende barna sine på skolen.”

Og dette gjør skolen til et mer innbydende sted for barna, som Hassanatu forklarer: “Jeg lærer kollegene mine hvordan de skal håndtere disse elevene, og vi forklarer de andre barna at de ikke må provosere dem, alltid være behjelpelige og inkludere dem i lek og sosiale aktiviteter.

“Først ble de ikke tatt hensyn til. Andre elever jaget dem ofte bort når de kom for å delta i lek. Men nå oppfordrer de andre barna dem til å delta.” Og alt dette har skjedd etter bare fem dager med opplæring.

Eleven Hassanatu hører nøye etter i klasserommet.

Ytterligere finansiering er nødvendig for å hjelpe enda flere barn

Jeg har blandede følelser etter å ha snakket med Marshall og de to lærerne. Det er tydelig at dette prosjektet har en viktig innvirkning på barna det støtter, og på lokalsamfunnene rundt skolene. Men det er et prøveprosjekt som kun omfatter 45 skoler, og det finnes 700 skoler bare i Bombali – som igjen er ett av 14 distrikter i Sierra Leone.

Forhåpentligvis vil det være mulig å skaffe nok midler og finansiering til å utvide prosjektet. Hassanatu og Fatimas ærlighet om deres tidligere holdninger er bevis på at det fortsatt er mye som må gjøres. Prosjekter som støtter skolene direkte må matches med en forpliktelse fra myndighetene slik at det kan utvikles retningslinjer som hjelper barn med nedsatt funksjonsevne inn i skolene – og oppmuntring fra det globale samfunnet er avgjørende for å få til dette.

“Hver elev skal behandles likt som andre barn, og vi må ikke forsømme dem.”

Vil du lese mer om arbeidet vårt?

Funksjonsnedsettelser

Flere historier

Gladys Atoo in her Doctor's uniform, smiles at the camera

Gladys’s historie

Gladys Atto er en ekte hverdagshelt – hun redder syn og bygger langsiktige øyehelsetjenester i Uganda. Hun er en av de talentfulle grå stær-kirurgene som har fått trening takket være støtte fra deg.

mai 2019
Naheed, Mahmoud og barnebarna deres smiler.
Sightsavers Reports

Naheeds historie

Naheed er en av de siste pasientene som ble operert som en del av Sightsavers’ Million Miracles-kampanje, som har samlet inn nok midler til å finansiere en million grå stær-operasjoner i landene hvor vi jobber.

desember 2018
Baraka leker med en gul ballong.
Sightsavers Reports

Barakas historie

Baraka elsker klemmer, men grå stær gjorde at han ikke kunne se ansiktene til familien sin. Takket fra mennesker som deg kunne vi gjenopprette synet hans.

september 2018