STØTT OSS
Sightsavers Reports

Winesi kan endelig se barnebarnets ansikt

september 2018
Winesi ser på kamera.

Veien til Kalima var kupert, utrolig humpete og full av hull og steiner som vi måtte manøvre oss rundt.

Vi kjørte i 40 minutter oppover noen fryktelig humpete veier, parkerte bilen og gikk 1,6 km gjennom jordbruksmark til vi hørte rennende vann, og fant veien til en elv.

“Mr Winesi bor der oppe.” Vi ble pekt mot toppen av en høyde, hvor vi kunne se silhuetten av en gammel mann som med usikkerhet beveget seg inntil huset og følte seg rundt med hendene. Dette var mannen vi hadde kommet for å treffe. Vi tok av oss skoene, rullet opp buksene og vasset over elva.

Mr Winesi, som har grå stær på begge øynene, sitter utenfor huset sitt i Mwanza-distriktet.

Winesis grå stær har stoppet ham fra å jobbe

Winesi March var glad for å snakke med oss, og mens vi pratet samlet noen av familiemedlemmene seg rundt ham, inkludert kona Namaleta. Han fortalte at hun er 69 år gammel, eller 70 – han er ikke helt sikker. Han har en smittsom latter og vi varmet umiddelbart opp til ham. Men det var tydelig at de siste årene har vært tøffe for ham og familien.

Winesis syn hadde gradvis forverret seg over det siste tiåret. For tre år siden kunne han fortsatt se nok til å komme seg rundt, og han kunne gjøre enkelt gårdsarbeid. For to år siden ble synet hans betraktelig verre, og han hadde vært fullstendig blind siden.

Han kunne ikke jobbe lenger – inniblant  tvang han seg selv til å prøve, men det resulterte som oftest i at han skadet seg. Dagen vi møtte ham hadde han en skadet finger etter å ha snublet i en trestamme, samt et sår på foten som følge av et uhell med en øks. “Jeg pleide å lage tradisjonelle matter og serveringsbrett i fritiden,” forteller han. “Jeg kunne også lage håndtak til jordbruksverktøyene mine. Jeg pleide å gjøre alt dette selv, men siden jeg ikke lenger kan se kan jeg heller ikke lage disse tingene.”

“Jeg ville vært glad og lettet over å gå tilbake til et normalt liv”

En typisk dag pleide å være full av aktiviteter, men etter synet forsvant måtte Winesi vente på familien for å få hjelp, og deretter sitte på matta si. Noen ganger skiftet han plass, men han trengte hjelp for å flytte matta. Dersom han måtte bruke toalettet eller ønsket å lage mat måtte han ha noen til å ledsage seg.

Han savnet å være en del av de daglige aktivitetene. “Jeg er alltid her, og noen ganger kan jeg høre folk le på den andre siden av elva,” forteller han. “Jeg skulle ønske jeg kunne bli med dem, men jeg kan ikke på grunn av situasjonen min.”

Winesi var urolig til tider. Å miste synet senket selvtilliten hans og han klarte ikke å slappe av fordi han var bekymret for at han ikke skulle merke om noen kom for å overfalle ham. “Jeg er redd for å bli angrepet og for at det ikke skal være noen i nærheten som kan beskytte meg. Jeg føler meg ikke trygg.”

Men dette var ikke den eneste frykten hans. Han var bekymret for at det ikke var noen som kunne forsørge familien, og følte at han burde være i stand til å støtte dem. Han gikk glipp av rollen som forsørger. Namaleta og de 13 barna deres gjorde hva de kunne, men det var en kamp og når maten de hadde høstet gikk tom, visste han ikke hva de skulle gjøre for å klare seg.

En ekstra byrde falt på Namaleta som måtte ta ansvar for både arbeid og holde husstanden i gang. “Jeg var avhengig av ham for så mye – av at han forsørget familien, men nå kan han ikke gjøre noe. Jeg må gjøre alt – finne mat og sørge for at barna går på skolen. Det er vanskelig å utføre begge roller. Jeg ville vært utrolig glad og lettet over å gå tilbake til et normalt liv.”

Winesi sitter ute sammen med barn.

Winesi ser fram til grå stær-operasjonen

Winesi savnet å kunne se ansiktene til familiemedlemmene sine. Han tror ikke han har sett konas ansikt ordentlig på nesten 12 år. “Jeg forestiller meg hvordan hun ser ut, men jeg husker ikke så godt,” sier han. Han har også et 18 måneder gammelt barnebarn, Luka, som han aldri har sett. Når vi spurte hvordan det ville føles dersom han fikk synet tilbake lo han og sa at han ville tatt tak i jordbrukshakken sin og hoppet av glede. “Jeg er god til å danse, og den dagen vil jeg definitivt danse. Jeg vil danse mye. Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å få råd til å kjøpe en kjole til kona mi. Jeg ville valgt en hvit kjole, noe som symboliserer at hjertet mitt er hvitt og at jeg er lykkelig.”

Winesi hadde ventet lenge på å bli operert for grå stær. Madalitso, den kliniske oftalmologi-offiseren som møtte Winesi da han var på et oppsøkende besøk i landsbyen, hadde rådet ham til å bli undersøkt på sykehuset noen måneder tidligere. Men dette hadde ikke vært mulig ettersom Namaleta var syk og Winesi var avhengig av assistanse for å komme seg til undersøkelsen. Han er ikke nervøs for operasjonen – han er desperat etter å komme seg tilbake i arbeid og er spent på å se familiemedlemmenes ansikter igjen.

Se når Winesi gjennomgår operasjonen og når han får se barnebarnet sitt for første gang i videoen under (engelsk).

“Kona og barna mine vil bli veldig lettet”

Winesi var utrolig glad etter operasjonen. “Jeg ser tydelig alt det jeg ikke klarte å se før,” forklarer han. “Jeg har en følelse av tilhørlighet til lokalsamfunnet mitt, noe jeg manglet i tiden jeg var blind.”

“Det er en stor forbedring. Jeg kunne ikke se noe… Jeg pleide å holde meg inne hele dagen. Nå kan jeg gå rundt i landsbyen uten å støte borti ting. Jeg har krysset Mkulumadzi-elva uten problemer. Jeg var ikke i stand til dette før den første operasjonen min. Jeg var avhengig av å bli ledsaget og støttet til sykehuset.”

“Når jeg først så sønnen min spurte jeg ‘Er du virkelig Frackson? Er dette hvordan du ser ut nå?’

“Siden han ble født har jeg ikke hatt sjansen til å sette pris på hvor stor gutt han har vokst opp til å bli. Jeg kunne bare se et uklart bilde av ham, og jeg så  merkelige ansiktstrekk hos barna mine som har vokst opp nå.”

“Jeg er utrolig glad. Før falt enhver oppgave på barna mine, som hagearbeid og ta vare på geitene. Nå kan jeg ta meg av alt dette på egenhånd. Det vil løfte byrden kona og barna mine hadde hengende over seg fordi de måtte ta vare på meg.”

Ett år etter operasjonen

Madalitso, den kliniske oftalmologi-offiseren som først møtte Winesi, diagnostiserte ham og henviste ham til behandling, besøkte Winesi og familien ett år etter operasjonen for å se hvordan livet hadde endret seg for dem.

Winesi fortalte hvordan livet hadde forandret seg siden den synsopprettende operasjonen som var mulig på grunn av støtte fra mennesker som deg. “Er det noe som kan stoppe meg? Nei! Jeg er veldig aktiv i lokalsamfunnet nå som jeg har fått synet tilbake – og det samme er tilfellet hjemme. Jeg er akkurat ferdig med å forberede hagen min til neste vekstsesong. Jeg har til og med gått enda lenger og etablert et bedehus (en liten kirkesamling i huset) under mitt lederskap.”

Winesi og familien jubler utenfor et hus.

“Nå har jeg en følelse av tilhørlighet til lokalsamfunnet mitt.”

Winesi og familien jubler utenfor et hus.

Vil du lese mer om arbeidet vårt?

Sightsavers og øyehelse

Flere historier

Naheed, Mahmoud og barnebarna deres smiler.
Sightsavers Reports

Naheeds historie

Naheed er en av de siste pasientene som ble operert som en del av Sightsavers’ Million Miracles-kampanje, som har samlet inn nok midler til å finansiere en million grå stær-operasjoner i landene hvor vi jobber.

desember 2018
Barn ved en inkluderende skole i Sierra Leone.
Sightsavers Reports

“Vi har lært å behandle alle barn likt”

Sightsavers’ Kate McCoy reiste til Bombali-distriktet nord i Sierra Leone for å se hvordan prosjektet hjelper barn med nedsatt funksjonsevne til å knuse stereotyper.

september 2018
Sightsavers’ Jo Howard sår i skyggen og snakker med landsbybeboere.

Utfordringen med å nå barn i avsidesliggende områder i Zambia

Sightsavers’ Jo Howard reiste til Vest-Zambia for å se på nært hold hvordan støtten din gjør en forskjell for mennesker i verdens landlige områder.

september 2018