STØTT OSS
Sightsavers Reports

“Nå vet jeg virkelig hvilken gave synet er”

Arif sitter overfor moren sin og smiler.

Vi møtte Arif første gang i Bangladesh i 2005, da han var fem år gammel. Han hadde da to grå stæroperasjoner støttet av et Sightsavers-program i Dhaka.

Vi har holdt kontakten med ham siden. Så vi har hørt om livet hans og at han fullførte utdannelsen sin og begynte å jobbe som sjåfør.

Arifs operasjon hadde ikke bare innvirkning på hans eget liv, men også på hans familie og naboer, hvorav enkelte har søkt behandling for sine egne øyeproblemer etter å ha sett hvordan det gikk med ham.

Selv om Arif fortsatt står overfor utfordringer i livet sitt, har mulighetene som kom etter øyeoperasjonene endret fremtiden hans på en umålbar måte. Arif deler sin historie og sine minner fra sine synsforbedrende operasjoner.

Arif går nedover en urban gate mens en motorsykkel med to førere passerer forbi på veien.

“Helt fra da jeg var veldig ung ønsket jeg å kunne kjøre bil. Da jeg så biler på veiene, fikk jeg veldig lyst til å kjøre. Jeg ville kjøre akkurat den bilen.

“Da jeg var ung – fire eller fem år gammel – kunne jeg ikke leke noe særlig med vennene mine. Jeg hadde problemer med å se godt nok og det gjorde vondt når jeg så på solen.

“En helsearbeider fra Sightsavers som besøker landsbyene fikk høre om meg. Så kom hun hjem til oss og fortalte foreldrene mine at det var behandling tilgjengelig for øyelidelsen min på sykehuset i Narsingdi [nord-øst for Dhaka].

“Så vi dro dit og jeg fikk undersøkt øynene mine. Etter undersøkelsen sa de at jeg måtte ha en operasjon. De sendte meg til Islamia øyesykehus i Dhaka og opererte det venstre øyet mitt. En måned senere opererte de det høyre øyet.

“Jeg ble veldig glad den dagen jeg fikk operasjonen. Jeg var spent – jeg løp inn på operasjonssalen. Så hoppet jeg opp i sengen, og fikk bedøvelse i munnen og nesen min. Deretter mistet jeg følelse. Jeg ble redd av det. Dagen for den andre operasjonen var jeg redd for å gå inn. Jeg sa at jeg ikke trenger operasjonen. [De ga bedøvelsen igjen] så vet jeg ikke hva som skjedde før jeg fikk følelse tilbake.

“Den første dagen var Joanna Lumley der for å fjerne bandasjen min [en britisk skuespillerinne som besøkte et av Sightsavers’ programmer i Bangladesh i 2005. Arif omtaler henne som «tante»]. Jeg var veldig glad for å se henne. Siden jeg liker biler, hentet hun mange lekebiler jeg kunne ha i sykehussengen min.

“Jeg begynte å leke med bilene. Vanligvis gjør det vondt når bandasjen fjernes – men jeg var så opptatt med å leke med biler at jeg ikke kjente noe smerte!

“Først så jeg tante Joanna, deretter så jeg min mor og far. Jeg var veldig glad. Etter at jeg kom hjem, hadde jeg ingen problemer med studiet mitt eller med å leke. Etter [min operasjon] hørte jeg at min bestemor [en kvinnelig slektning Arif omtaler som ‘bestemor’] også ble operert i øynene. Bestefaren min dro dit [til sykehuset]. Legen sjekket øynene hans og tok ham med til Narsingdi for operasjonen.

Arif sjekker motoren på bilen sin: panseret er åpent.

“[Da jeg ble noe eldre], sluttet jeg å studere. Foreldrene mine prøvde å få meg til å studere igjen, men jeg mistet interessen. Drømmen min var å kjøre bil. Jeg dro til Dhaka og tenkte, hvilken jobb skal jeg ha? Og da valgte jeg å kjøre.

“Foreldrene mine ville ikke at jeg skulle være sjåfør. De sa at det ikke er trygt. Jeg sa til dem, greit, jeg vil ikke kjøre. Jeg ønsket å bli sjåfør inni meg, ingenting annet. [Til slutt] sa jeg til moren min og faren min og onkelen min at jeg ville lære å kjøre bil. De ble enige og da lærte jeg å kjøre bil. Jeg har jobbet som sjåfør de siste fem årene.

“Min fremtidsplan er å reise til utlandet. For å kunne reise til utlandet, tok jeg en medisinsk undersøkelse. Jeg fikk et dårlig resultat på høyre øye, så det er vanskelig for meg. Hvis jeg ikke kan reise til utlandet, vil jeg lete etter en bedre jobb. Hvis jeg får en jobb i et selskap og så sparer penger, kan jeg kjøpe en bil for å leie den ut. Da reiser jeg hjem igjen.

“Jeg forsto det ikke som barn, men nå forstår jeg virkelig hvilken gave synet er. Du kan ikke ignorere øynene, for øynene er uvurderlige.”


Bilder © Sightsavers/Reza Shahriar Rahman

Fem år gamle Arif leker med en lekebil etter operasjonen i 2005.

Vil du vite mer om hva som pågår?

Flere historier

Nye historier

Shamima og hennes barn Toha i Bangladesh. En ring av små prikker er tegnet rundt ansiktene deres som en illustrasjon.
Sightsavers Reports

Det begynte med en tuk-tuk: Shamimas historie

Shamima har nedsatt hørsel og tale og fikk tilgang til livsforvandlende behandling etter at søsteren hennes hørte om Sightsavers sine gratis øyeleirer.

To kvinner står i et oversvømt område utenfor et hus, hvor de sjekker en myggfelle.
Sightsavers Reports

Å fange den urbane myggen: hvordan vår forskning bekjemper NTD-er

For å kunne bekjempe en sykdom, må en vite hvem som er rammet av den. I Liberia har Sightsavers studert mygg og testet barn for å se hvordan urban migrasjon påvirker spredningen av lymfatisk filariasis.

Samson Lokele
Sightsavers Reports

“Jeg var den første trakomkirurgen i regionen min”

Møt Samson, en trakomkirurg som redder folks syn ved å utføre popup-operasjoner og feltarbeid i avsidesliggende samfunn i Kenya.