Arifs historie

I 2005 tilbragte fem år gamle Arif dagene med å sitte urørlig foran huset sitt.

Hvis du kjenner noen femåringer forstår du kanskje hvor frustrert han var over å ikke kunne løpe rundt og leke sammen med vennene sine. Moren hans oppdaget hvite flekker i øynene hans da han var et par måneder gammel, og de ble langsomt større helt til synet hans var så dårlig at han ikke kunne gjøre noe uten å få hjelp av noen.

I områder der det finnes utdannede lærere og gode hjelpemidler, behøver ikke nedsatt syn bety at du må sitte alene og ikke kan bli tilbudt utdanning og mulighet til å få et selvstendig liv. Men i landsbyen der Arif bodde, hadde mangelen på denne type støtte betydd at han ikke kunne ha gått på skolen og holdt tritt med klassekameratenes utvikling. Han hadde da vært avhengig av familien sin resten av livet.

En legeundersøkelse via et lokalt rehabiliteringsprogram endret livet til Arif. Han ble diagnostisert med grå stær i begge øynene, og henvist videre til operasjon. Den britiske skuespilleren Joanna Lumley, som var i Bangladesh for å se arbeidet Sightsavers gjør, var til stede da bandasjene hans ble fjernet etter den andre og siste operasjonen. Den skotske avisen The Scotsman rapporterte:

Lumley be bedt om å ta av bandasjene til Arif, og stemningen i rommet var spent. Forsiktig tok hun av bandasjen og frem kom et lett rødsprengt øye, som for første gang noensinne kunne forstå mer enn bare lys – mennesker, ansikter, ting.

“Jeg gråt som et lite barn”, sier Lumley. Til og med sykehussjefen felte noen tårer, selv om hun er vant til slike operasjoner. “Du blir ikke upåvirket av det. Du kan ikke beskytte deg mot det”, sier Lumley.

Arif hadde andre oppmerksomheten en annen plass. Han hadde fått en lekebil da han var der, og den fascinerte den lille gutten, ved å kunne utforske den på en helt annen måte enn med fingrene. Og for første gang så Arif at den var blå.

Åtte år senere kom Joanna Lumley tilbake til Bangladesh for å treffe Arif igjen. Arif er nå 13 år gammel og går på skolen. Utrolig masse har skjedd siden den fantastiske dagen. “Mitt liv er helt forandret etter operasjonen. Jeg kan se alt, leke, løpe og studere. Favorittemnet mitt på skolen er jordbruk og samfunnsfag, og jeg vil bli lege når jeg blir stor”, sier Arif.

Arif var “veldig glad for å se Joanna igjen. Vi forstår hverandre veldig godt. Etter operasjonen var mamma den første jeg så, deretter Joanna. Jeg fikk livet mitt tilbake. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen.”